29.desember: Not all who wander are lost

Vi hadde en buss aa rekke denne siste dagen paa Heaphy Track og det ble atter en grytidlig morgen. Vi var ikke de eneste som skulle rekke denne transporten, men det er ikke mange som tar like mye bilder som oss. Det hadde kommet to australiere I loepet av morgenkvisten, de hadde ikke booket seg plass paa en eneste hytte og hadde derfor gaatt Heaphy paa 2,5 dag. Vi var imponerte. De var ogsaa imponerte over oss og frokosten vaar. Avokado og cherrytomater er visstnok ikke vanlig I bushen.

Vi gikk langs stranda hele dagen, blant palmetraerne og saa paa havet som rullet. Dette var ogsaa en fugtig dag og selv om vi gikk I kortbukse var vi allikevel klissvaate da vi kom fram og det var ingen som tenkte paa aa legge seg paa stranda for aa sole seg. Derimot gikk vi forbi en plass der flere folk hadde doedd av tidevannet under springflo.

Da vi kom fram skiftet vi (det er greit aa vaere foerst) og mens Maja og Ingeborg ble spist opp av sandfluer klarte Marit seg med to stikk. Grfmph! Ikke lenge etter hadde alle kommet og bussen var der. Sjaafoeren oensket tempo fordi vannet steg og han var redd vi kunne bli stengt inne I nasjonalparken. Aa nei! Vi kom oss I bussen og over flere veier med mye vann, men plutselig satt vi bom fast. Veien var stengt av og vannet rakk bilene til panseret. Sjaafoeren vaar turde ikke kjoere over vannet fordi det ikke var hans buss og vi satt I to timer og saa paa andre biler som kjempet seg gjennom vannet. Til slutt kom HORNY1 (flatterende bilskilt, synes dere ikke?) og tilboed seg aa trekke bussen over. Stemningen var ekstatisk.

Bussturen tok 5 timer og til slutt hadde vi til og med fatt vite navnene paa de seks I familien med gjoeglerfaren ;) Vi hadde mye morro paa veien (og fant ut at gjoegleren har det fra moren sin). Tilbake I Nelson rakk vi akkurat resepsjonen og spiste vaart foerste maaltid paa lenge uten skje som ikke kom ut av en pose (Real turmat, vi er lei av deg), det ble pizza, Cola og brownies.