Idag er siste hele dagen foer vi drar hjem igjen. Hjem. Tenk paa det.
I Singapore har vi brukt opp alle pengene vaare (nesten). Vi har nye sko og vaert paa spa og en hel del annet spennende. Vi var paa Raffles Hotel og drakk Singapore Sling som alle de andre turistene. Vi har vaert i Singapore Zoo og sett paa alle de spennende dyrene og okket og akket oss over hvor lite plass de har. Vi tenker oss en tur til den botaniske hagen og lurer paa om vi skal la vaere aa ta pariserhjulet og i stedet for ta heisen opp til 70. etasje i hotellet ved siden av og se paa utsikten derfra. Vi bor i Little India og koser oss her. Buss koster fem kroner, men sprit er dyrt. Naa er det bare Tax Freen som faar pengene vaare foer vi er paa norsk jord.
Vi ses i kulda!
-Ingeborg
fredag 15. januar 2010
tirsdag 12. januar 2010
Back in Brissie
Enda en nattbusstur, denne gangen fra Gladstone til Brisbane. Vi ankom Brissie seks om morgenen og punkt en paa programmet var aa faa satt fra seg sekkene paa hostellet. Oppbevaringsboksene kan ikke ha vaert laget for sekker som har vaert paa reise i mer enn tre uker...
I Brisbane har de en kunstig strand langs elva midt i byen. De har laget et svoemmebasseng paa en maate og lagt sand rundt kanten. Vi hadde frokost i parken og startet dagen paa denne kunstige stranda, men Maja var for solbrent til aa sitte i sola og tilslutt var til og med Ingeborg saa stekt at det var paa tide aa komme seg videre.
Vi fant den botaniske hagen og beundret krabbene i mangroveskogen og alle enorme edderkoppene (til Majas store forferdelse). Vi loensjet i parken og delte all maten soesterlig.
Saa var det dags for shopping. Ingeborg tok med seg ett eksemplar av hver eneste kjole de hadde i en butikk og foek ut og inn av proeverommet som en jojo. To kjoler ble med hjem. I tillegg ble det hamstret boeker paa en fantastisk bokhandel, alle tre endte opp med nye sko (noen flere par, gjett hvem) og saa bar det tilbake til Chinatown for aa sjekke inn.
Vi spiste middag paa en lokal vietnamesisk BYO (bring your own) som saa skikkelig snuskete ut, men som hadde en mil av koe for aa komme inn og veldig rene toaletter (og god mat ;) ). Vi vandret ned til sentrum og tok ferga langs elva til universitetet og opp igjen. De har mange spennende bruer i denne byen.
Kvelden endte desseverre litt dramatisk (nei, ingen monologer fra Kaja) etter at to av jentene paa rommet vaart slo seg helt vrange og mente det var deres rett til aa se paa tv paa rommet saa lenge de ville, selv om klokka allerede var halv tolv (og de faktisk ikke saa paa noe spesielt eller fulgte med paa tv`en). Med hjelp av de to siste jentene paa rommet (dansker) fikk vi kneblet dem og endelig sovnet vi (noen bedre enn andre).
Idag har allerede de danske jentene bedt om aa bytte rom paa grunn av (de teite, uutdanna britiske) jentene og vi har klaget paa dem ogsaa, saa vi haaper de blir kasta ut.
Naa setter vi nesa mot Singapore, reisens siste stopp og ser for oss Singapore Sling paa Raffles Hotel, nerding i zoologisk (og kanskje botanisk) hage og friterte insekter. Maja lengter hjem til en viss gutt og Ingeborg til en annen, mens Kaja godt kunne blitt en stund til :)
I Brisbane har de en kunstig strand langs elva midt i byen. De har laget et svoemmebasseng paa en maate og lagt sand rundt kanten. Vi hadde frokost i parken og startet dagen paa denne kunstige stranda, men Maja var for solbrent til aa sitte i sola og tilslutt var til og med Ingeborg saa stekt at det var paa tide aa komme seg videre.
Vi fant den botaniske hagen og beundret krabbene i mangroveskogen og alle enorme edderkoppene (til Majas store forferdelse). Vi loensjet i parken og delte all maten soesterlig.
Saa var det dags for shopping. Ingeborg tok med seg ett eksemplar av hver eneste kjole de hadde i en butikk og foek ut og inn av proeverommet som en jojo. To kjoler ble med hjem. I tillegg ble det hamstret boeker paa en fantastisk bokhandel, alle tre endte opp med nye sko (noen flere par, gjett hvem) og saa bar det tilbake til Chinatown for aa sjekke inn.
Vi spiste middag paa en lokal vietnamesisk BYO (bring your own) som saa skikkelig snuskete ut, men som hadde en mil av koe for aa komme inn og veldig rene toaletter (og god mat ;) ). Vi vandret ned til sentrum og tok ferga langs elva til universitetet og opp igjen. De har mange spennende bruer i denne byen.
Kvelden endte desseverre litt dramatisk (nei, ingen monologer fra Kaja) etter at to av jentene paa rommet vaart slo seg helt vrange og mente det var deres rett til aa se paa tv paa rommet saa lenge de ville, selv om klokka allerede var halv tolv (og de faktisk ikke saa paa noe spesielt eller fulgte med paa tv`en). Med hjelp av de to siste jentene paa rommet (dansker) fikk vi kneblet dem og endelig sovnet vi (noen bedre enn andre).
Idag har allerede de danske jentene bedt om aa bytte rom paa grunn av (de teite, uutdanna britiske) jentene og vi har klaget paa dem ogsaa, saa vi haaper de blir kasta ut.
Naa setter vi nesa mot Singapore, reisens siste stopp og ser for oss Singapore Sling paa Raffles Hotel, nerding i zoologisk (og kanskje botanisk) hage og friterte insekter. Maja lengter hjem til en viss gutt og Ingeborg til en annen, mens Kaja godt kunne blitt en stund til :)
søndag 10. januar 2010
8-11. januar: Paa boeljan blaa
De siste dagene paa Heron Island har vaert fantastiske! Selv om de for meg startet noe uheldig ettersom alle mine ervervede erfaringer med sjoefart sviktet meg. For aa utdype, jeg tok ikke hintet, som Ingeborg formulerte det, og lot vaere aa ta sjoesjuketabletten. Siden jeg aldri har vaert sjoesjuk foer og alltid elsket roeff sjoe og ville berg-og-dal-baner hadde jeg ingen grunn til aa tro at jeg skulle bli sjoesjuk denne gangen. Men det ble jeg. En gang maa vaere den foerste, og dette var ogsaa foerste gang i katamaran i store boelger, men det kan jo vaere et sammentreff....
Heldigvis var formen raskt paa plass igjen, og etter en rekke formaninger om oppfoersel og vannforbruk ble dagen tilbrakt i sus og dus, og et kjaert groennsaksrikt, varmt maaltid. Kvart paa ett om natta moette vi opp paa stranda og ble guidet rundt for aa se skilpadder og deres spor. Noen var saa heldige aa faa se to egglegginger, men jeg fikk kun sett den siste. Men der skjedde alt; skilpadden var ikke registrert tidligere, hadde diverse skader paa flere loffer, og hadde valgt en plass for redet under tidevannsbeltet. Saa vi var pent noedt til aa flytte alle 105 eggene til et annet rede lenger inn og opp paa stranda. Skikkelig god biologimorro, kom ikke i seng foer kvart over fem.
Frokosten kl 7 dagen derpaa ble en rask affaere, men til morning tea var jeg paa farten igjen.Jeg slo meg sammen med de andre paa stranda, badet, solte meg, og snorklet. Masse fint aa se i vannet, men artigst var det aa snorkle med hai. Tror ikke den hadde saa veldig mye i mot det, men jeg holdt likevel aerboedig avstand. Med toerkle over min flassende skulder, og faktor 70 og 30 + kom jeg fra sola uten forbrenninger, men med et par fregner til. Denne kvelden fikk vi vaere med paa reirutgraving, for aa analysere hvor mange egg som hadde klekket, og fikk ogsaa sjansen til aa redde en ti-tolv innestengte skilpaddeunger (som nok endte som maakemat alle sammen). Som seg hoer og boer paa en loerdagskveld ble det et par enheter ved fellesarealet i felleskap, men sengas lokking ble for fristende ganske tidlig paa kvelden.
Soendagen ble tilbrakt paa omtrentlig samme maate som loerdagen, bading, sol og snorkling, samt en runde i reef walken. Denne var dessverre vanskeligere aa finne og vade gjennom en foerst antatt, men er nok fin til rett tid, med de rette instrumenter. Foer middag tok Ida og jeg en snorkletur rundt marinaen, og der saa jeg mange flere fine korallfisk enn tidligere. Ida, stakkar, dykker og var derfor litt blasert og ikke fullt saa imponert som meg. Etter en kjapp dusj og litt oppstasing var det klart for fellesbilde med maskemerket i behold, og soendagsmiddag. Frisk sjoeluft og sol er en fantastisk sovemedisin og det ble nok en tidlig kveld.
I dag skal vi dra fra Heron Island, men etterlater nesten halvparten, som har takket ja til tilbudet om aa bli her en ekstra dag siden vi kom en dag for sent. De faar nok en knalldag til, for vaeret er nydelig, mens vi som drar maa pakke oss sammen, koste oss ut og handle de siste postkortene. Etter baatturen blir jeg plukket opp av utvidet familie og har et par timer med dem foer bussen gaar til Brisbane.
-Kaja
Heldigvis var formen raskt paa plass igjen, og etter en rekke formaninger om oppfoersel og vannforbruk ble dagen tilbrakt i sus og dus, og et kjaert groennsaksrikt, varmt maaltid. Kvart paa ett om natta moette vi opp paa stranda og ble guidet rundt for aa se skilpadder og deres spor. Noen var saa heldige aa faa se to egglegginger, men jeg fikk kun sett den siste. Men der skjedde alt; skilpadden var ikke registrert tidligere, hadde diverse skader paa flere loffer, og hadde valgt en plass for redet under tidevannsbeltet. Saa vi var pent noedt til aa flytte alle 105 eggene til et annet rede lenger inn og opp paa stranda. Skikkelig god biologimorro, kom ikke i seng foer kvart over fem.
Frokosten kl 7 dagen derpaa ble en rask affaere, men til morning tea var jeg paa farten igjen.Jeg slo meg sammen med de andre paa stranda, badet, solte meg, og snorklet. Masse fint aa se i vannet, men artigst var det aa snorkle med hai. Tror ikke den hadde saa veldig mye i mot det, men jeg holdt likevel aerboedig avstand. Med toerkle over min flassende skulder, og faktor 70 og 30 + kom jeg fra sola uten forbrenninger, men med et par fregner til. Denne kvelden fikk vi vaere med paa reirutgraving, for aa analysere hvor mange egg som hadde klekket, og fikk ogsaa sjansen til aa redde en ti-tolv innestengte skilpaddeunger (som nok endte som maakemat alle sammen). Som seg hoer og boer paa en loerdagskveld ble det et par enheter ved fellesarealet i felleskap, men sengas lokking ble for fristende ganske tidlig paa kvelden.
Soendagen ble tilbrakt paa omtrentlig samme maate som loerdagen, bading, sol og snorkling, samt en runde i reef walken. Denne var dessverre vanskeligere aa finne og vade gjennom en foerst antatt, men er nok fin til rett tid, med de rette instrumenter. Foer middag tok Ida og jeg en snorkletur rundt marinaen, og der saa jeg mange flere fine korallfisk enn tidligere. Ida, stakkar, dykker og var derfor litt blasert og ikke fullt saa imponert som meg. Etter en kjapp dusj og litt oppstasing var det klart for fellesbilde med maskemerket i behold, og soendagsmiddag. Frisk sjoeluft og sol er en fantastisk sovemedisin og det ble nok en tidlig kveld.
I dag skal vi dra fra Heron Island, men etterlater nesten halvparten, som har takket ja til tilbudet om aa bli her en ekstra dag siden vi kom en dag for sent. De faar nok en knalldag til, for vaeret er nydelig, mens vi som drar maa pakke oss sammen, koste oss ut og handle de siste postkortene. Etter baatturen blir jeg plukket opp av utvidet familie og har et par timer med dem foer bussen gaar til Brisbane.
-Kaja
lørdag 9. januar 2010
8. januar: Paradisoeya
Baaten gikk et sted mellom halv elleve og elleve og fordi saa mange mennesker skulle forflyttes ble det en passelig tidlig morgen. 30 jenter paa tur en fredag morgen er visstnok ikke vanlig i Gladstone og vi ble plystret etter :)
Paa fergekaia var det fiskebutikk og det var flere som fikk seg snorkel og dykkemaske (Ingeborg maatte kjoepe barnemaske) og saa var vi klare. Mens vi ventet paa baaten fikk vi utdelt reisesyketabletter fordi de forventet at det kom til aa bli grov sjoe. Naar de deler ut rundhaandet saa boer man ta hintet og spise pillen sin. Den to timer lange turen ut til Heron Island ble ganske saa utfordrende med store doenninger og mye action. Det var felre som maatte trekke seg til bake med en hvit papirpose.
Oeya saa like idyllisk ut som oeya paa bildet her paa bloggen (der jo den oeya, men men). Havet er like groent og strendene like hvite og det var tusen fuglelyder. Ja, forresten, hvorfor kan man ikke da bilder av lyd? Det er saa utrolig mange snaale fuglelyder her og de er saa vanskelige aa beskrive. Akkurat naa er det en art som hekker i alle traerne her og som braaker og skiter over alt.
Da alle hadde faatt rom gikk de fleste rundt oeya (tar en halv time) og saa var det middag. Vi fikk vaere med skilpaddeforskerne rundt paa natterunden deres for aa finne hunner som la egg. Det var spennende, men midt paa natta og det var ikke mange som fikk mer enn tre timers soevn.
Ingeborg
Paa fergekaia var det fiskebutikk og det var flere som fikk seg snorkel og dykkemaske (Ingeborg maatte kjoepe barnemaske) og saa var vi klare. Mens vi ventet paa baaten fikk vi utdelt reisesyketabletter fordi de forventet at det kom til aa bli grov sjoe. Naar de deler ut rundhaandet saa boer man ta hintet og spise pillen sin. Den to timer lange turen ut til Heron Island ble ganske saa utfordrende med store doenninger og mye action. Det var felre som maatte trekke seg til bake med en hvit papirpose.
Oeya saa like idyllisk ut som oeya paa bildet her paa bloggen (der jo den oeya, men men). Havet er like groent og strendene like hvite og det var tusen fuglelyder. Ja, forresten, hvorfor kan man ikke da bilder av lyd? Det er saa utrolig mange snaale fuglelyder her og de er saa vanskelige aa beskrive. Akkurat naa er det en art som hekker i alle traerne her og som braaker og skiter over alt.
Da alle hadde faatt rom gikk de fleste rundt oeya (tar en halv time) og saa var det middag. Vi fikk vaere med skilpaddeforskerne rundt paa natterunden deres for aa finne hunner som la egg. Det var spennende, men midt paa natta og det var ikke mange som fikk mer enn tre timers soevn.
Ingeborg
7. januar: Jeg er fri!
I loepet av kvelden den 6. stanset heldigvis regnet og alle gikk til sengs klare til aa eise paa et oeyeblikks varsel allerede klokka 7. De dro ut paa rekognosering halv 7 og da de endelig kom tilbake kvart over 7 satt hele klassen som paa naaler.
Vi kunne kjoere! Folk jubla og skyndte seg inn for aa lempe bagasjen inn i bussen og aa spise frokost. Etter aa ha spist de snille menneskene sine rester til middag dagen foer var alle klare for frukt og groennsaker et sted som ikke var midt i en nasjonalpark.
Den naermeste matbutikken var langt unna og den var liten. Se for dere en sverm med drapsbier som finner sitt offer. De angriper, river og sliter og naar de er ferdige er ikke ikke mer enn skjelettet igjen. Det var litt saann med den butikken ogsaa. Da alle 35 studentene hadde vaert innom kjoelerommet deres til frukt og groent var det ikke mye igjen. Vi var en begivenhet skal jeg si dere.
Vi var framme i Gladstone (der baaten ut til Heron Island gaar fra) i firetiden. Etter planen skulle vi jo ha sovet paa bussen, men folk var klare for en seng aa sove i, om den ikke var for dyr. Til alt hell fant vi et motell som hadde plass til oss alle 36, men de hadde nesten bare dobbeltsenger saa vi ble gode venner. Til middag ble det saftig biff og mye fnis. Jeg fikk endelig pratet litt med Karsten paa Skype og vi begynte paa den utfordrende oppgaven aa ta igjen for 1,5 uke uten blogginnlegg.
Ingeborg
Vi kunne kjoere! Folk jubla og skyndte seg inn for aa lempe bagasjen inn i bussen og aa spise frokost. Etter aa ha spist de snille menneskene sine rester til middag dagen foer var alle klare for frukt og groennsaker et sted som ikke var midt i en nasjonalpark.
Den naermeste matbutikken var langt unna og den var liten. Se for dere en sverm med drapsbier som finner sitt offer. De angriper, river og sliter og naar de er ferdige er ikke ikke mer enn skjelettet igjen. Det var litt saann med den butikken ogsaa. Da alle 35 studentene hadde vaert innom kjoelerommet deres til frukt og groent var det ikke mye igjen. Vi var en begivenhet skal jeg si dere.
Vi var framme i Gladstone (der baaten ut til Heron Island gaar fra) i firetiden. Etter planen skulle vi jo ha sovet paa bussen, men folk var klare for en seng aa sove i, om den ikke var for dyr. Til alt hell fant vi et motell som hadde plass til oss alle 36, men de hadde nesten bare dobbeltsenger saa vi ble gode venner. Til middag ble det saftig biff og mye fnis. Jeg fikk endelig pratet litt med Karsten paa Skype og vi begynte paa den utfordrende oppgaven aa ta igjen for 1,5 uke uten blogginnlegg.
Ingeborg
Endelig noen flere bilder
spisepinnekurs i Hong Kong loensj i solskinnet paa New Zealand
flyplassen i Nelson, bagasjeutlevering Ringenes Herre-hesten Percy
ridetur og middag paa julaften
starten paa the Heaphy Track
utsikt og en weka (fugl)
vi fant fantastiske orkideer
Daudemyrene til venstre for dere :)
mose og kjempesnegl (skall stort som en haandbak)
kjempetre, ser du Maja?
Marit i Heaphy River
vi fant Gollum hos The Weta Cave og vi feirer vel overstaatt NZ-besoek
plutselig fant vi en kneler, biologene koser seg. Det var papegoeyer ogsaa.
Vi regnet inne i Carnarvon nasjonalpark, men saa kenguruskilt! 
Baatturen til Heron Island var boelgete og tabletter ble delt ut foer vi dro. Stedet er idyllisk og vi har allerede observert skipadder som legger egg, nyklekte som kommer ut av gropa og som (trist nok) blir spist av maaker.Vi har en hel dag til her paa paradisoeya men mandag tar vi baaten tilbake til land. Da skiller Lise og Marit lag med Kaja, Maja og Ingeborg og setter nesa soer mot Sydney. Vi tre andre skal til Brisbane og deretter til Singapore. Vi kommer tilbake!
fredag 8. januar 2010
6. januar: Singin' in the rain
Ettersom de oevrige i reisegruppen bestemte seg for aa holde fast ved et av Hardy-Weinberg-prinsippene (ingen emi/imigrasjon) og fortsatte aa henge sammen i telthyttene i Takarakka, menget jeg, som generell tilhenger av evolusjon og i dette tilfellet 5. hjulet paa vogna, meg med en annen, like herlig, kombinasjon av mennesker. Dette foerte til en litt annen opplevelse av den ekstra dagen i Carnavon gorge, og inneholdt flere etterhvert loeste sudoku, mange timer med Amerikaner ved felleskjoekkenet, og en lengre utforskning av den overflodede elva og nebbdyrbassenget (for aa gi det et norsk navn).
Her vil jeg stoppe et oeyeblikk og dele min forundring og bekymring over at det er svaert faa som er villige til aa kalle et nebbdyr et nebbdyr. Det har til enhver tid vaert snakk om platypus, et ord jeg har problemer med aa finne riktig boeyningsrekke til. Forhaapentligvis er det bare paavirkning fra vaar danske professor 'and all the aussies', men jeg forsoeker aa vaere konsekvent. Nebbdyr er et mye mer beskrivende navn enn platypus. Et argument som er hoert mot nebbdyr er at det hoeres saa gammeldags ut, men nebbdyr er jo gammeldagse, de legger jo fortsatt egg! Et annet argument er visst at dyrenavn med 'dyr' i seg er litt feil, saa naa maa man altsaa finne opp andre navn for veggdyr, pinnedyr, dovendyr, og raadyr ogsaa, for aa nevne noen... Folk er rare.
Uansett, miniekskursjonen endte ved nebbdyrbassenget med en professor, en bussjaafoer, og en utaalmodig gjeng biologistudenter som underholdt oss og hverandre med aa forsoeke og hoppe like langt som en ungwallaby. Ingen lett oppgave, fant de ut. Dessverre har utaalmodige mennesker en tendens til ikke aa vente lenge nok paa noe godt, saa til slutt ventet kun undertegnede, en professor og en bussjaafoer igjen ved bassenget. Og som kjent, den som venter paa noe godt, venter ikke forgjeves. Det loed plutselig 'PLASK' og litt etter floet et nebbete hode og en haarete rygg akkurat lenge nok i vannoverflaten for bussjaafoeren og udertegnede til aa se det. Professoren, stakkar, tittet akkurat i kikkerten sin det sekundet. Men summen av det hele:
JEG HAR SETT NEBBDYR! (beviset for at humor er universelt (jeg tror ikke paa gud, saa da kan han vanskelig ha humor))
-En storfornoeyd Kaja
Her vil jeg stoppe et oeyeblikk og dele min forundring og bekymring over at det er svaert faa som er villige til aa kalle et nebbdyr et nebbdyr. Det har til enhver tid vaert snakk om platypus, et ord jeg har problemer med aa finne riktig boeyningsrekke til. Forhaapentligvis er det bare paavirkning fra vaar danske professor 'and all the aussies', men jeg forsoeker aa vaere konsekvent. Nebbdyr er et mye mer beskrivende navn enn platypus. Et argument som er hoert mot nebbdyr er at det hoeres saa gammeldags ut, men nebbdyr er jo gammeldagse, de legger jo fortsatt egg! Et annet argument er visst at dyrenavn med 'dyr' i seg er litt feil, saa naa maa man altsaa finne opp andre navn for veggdyr, pinnedyr, dovendyr, og raadyr ogsaa, for aa nevne noen... Folk er rare.
Uansett, miniekskursjonen endte ved nebbdyrbassenget med en professor, en bussjaafoer, og en utaalmodig gjeng biologistudenter som underholdt oss og hverandre med aa forsoeke og hoppe like langt som en ungwallaby. Ingen lett oppgave, fant de ut. Dessverre har utaalmodige mennesker en tendens til ikke aa vente lenge nok paa noe godt, saa til slutt ventet kun undertegnede, en professor og en bussjaafoer igjen ved bassenget. Og som kjent, den som venter paa noe godt, venter ikke forgjeves. Det loed plutselig 'PLASK' og litt etter floet et nebbete hode og en haarete rygg akkurat lenge nok i vannoverflaten for bussjaafoeren og udertegnede til aa se det. Professoren, stakkar, tittet akkurat i kikkerten sin det sekundet. Men summen av det hele:
JEG HAR SETT NEBBDYR! (beviset for at humor er universelt (jeg tror ikke paa gud, saa da kan han vanskelig ha humor))
-En storfornoeyd Kaja
Abonner på:
Innlegg (Atom)