27. desember: Don`t follow the lights

Vi våknet til øspøsregnet som vi hadde hørt at skulle komme og som vi mente skulle gi seg I tolvtida. Så vi hadde en rolig morgen med bok mens vi så på regnet. Da det ikke ga seg måtte vi komme oss av gårde. Vi rakk å bli gjennomvåte før vi var framme på James MacKey Hut. Vi hadde gått gjennom et landskap som minnet om Daudemyrene og vadet gjennom 14 elver før vi ga opp å telle. Det ble aldri mer enn kvedypt, men bare på grunn av våre fantastiske balanseevner hoppet vi fra gresstust til gresstust i stedet for å vade til livet. En passelig stor endemisk snegle ble også observert denne dagen. Det ville komme flere.

Det ble ingen lønsj denne dagen og Ingeborg ble pent nødt til å spise matpakken sin stående, mens jernhestene Maja og Marit klarte seg uten. På hytta satt USF (uidentifisert stum familie) og spiste. Atter en engasjert ranger (fotointeressert) var på hytta og trollbandt oss med historier. Han kunne fortelle at det ville bli stinn brakke den kvelden og vi var glade vi hadde kommet tidlig og tatt opp alt tørkeplassen…

Det kom en stor familie til hytta (det kom egentlig to) og inviterte oss med på boms/ president. De hadde fire barn, der yngstemann var rimelig flau over sin stilongsbærende gjøglerfar. At han skjelte ut folk i stilongs mens vi bar våre vakre ullstilongser, brydde han seg ikke om. Det ble en festlig om enn litt trang og fuktig kveld. Vi klarte til å med å komme inn på sel- og hvalfangst i en samtale med en brite og en australier.