25. desember: Up, up, up the stairs we go

Atter en tidlig morgen, om enn noe ukjent på Paradiso Hostell. Vi ble plukket opp av Rory fra Trek Express rett utenfor hostellet og på veien mot The Heaphy Track plukket vi opp en skjeggete, lespende israeler og to koselige tsjekkere. Vi var på vei! Dagens etappe var turens hardeste med sine 17,5 km kombinert med 700 høydemeter. Det var stekende solskinn og vi vandret (klatret) gjennom et fantastisk tropisk landskap.

Allerede nå var det klart at det var biologer på tur og mye vakker fuglesang ble hørt (vi tror R2D2 gjemte seg i tretoppene og har oppkalt en fugl etter ham) og botanikertempoet ble tidvis strengt overholdt. Nesten på toppen fant vi Aorere Shelter og fikk oss en pust i bakken og flere sandfluebitt i sola. Vi gikk omveien om et fabelaktig utkikkspunkt og snart var vi framme.

Der møtte vi tre tsjekkiske gutter vi var blitt brutalt forbigått tidligere på dagen, israeleren, et engelsk ektepar og en uidentifisert, stille familie. Ingen av disse hadde prøvd å lokalisere badebekken som var nevnt i brosjyren, men gjennomsvette og barske som vi er så trosset vi bush og gjørme og fikk oss et forfriskende (kaldt) bad, ”rock and pool, is nice and cool…”I tillegg til R2D2-fuglen kom vi borti en annen liten krabat, nemlig en weka. En vakker kombinasjon av and og høne uten vinger som prøvde å stjele tsjekkernes middag. Vi kommer nok tilbake til denne.