7. januar: Jeg er fri!

I loepet av kvelden den 6. stanset heldigvis regnet og alle gikk til sengs klare til aa eise paa et oeyeblikks varsel allerede klokka 7. De dro ut paa rekognosering halv 7 og da de endelig kom tilbake kvart over 7 satt hele klassen som paa naaler.

Vi kunne kjoere! Folk jubla og skyndte seg inn for aa lempe bagasjen inn i bussen og aa spise frokost. Etter aa ha spist de snille menneskene sine rester til middag dagen foer var alle klare for frukt og groennsaker et sted som ikke var midt i en nasjonalpark.

Den naermeste matbutikken var langt unna og den var liten. Se for dere en sverm med drapsbier som finner sitt offer. De angriper, river og sliter og naar de er ferdige er ikke ikke mer enn skjelettet igjen. Det var litt saann med den butikken ogsaa. Da alle 35 studentene hadde vaert innom kjoelerommet deres til frukt og groent var det ikke mye igjen. Vi var en begivenhet skal jeg si dere.

Vi var framme i Gladstone (der baaten ut til Heron Island gaar fra) i firetiden. Etter planen skulle vi jo ha sovet paa bussen, men folk var klare for en seng aa sove i, om den ikke var for dyr. Til alt hell fant vi et motell som hadde plass til oss alle 36, men de hadde nesten bare dobbeltsenger saa vi ble gode venner. Til middag ble det saftig biff og mye fnis. Jeg fikk endelig pratet litt med Karsten paa Skype og vi begynte paa den utfordrende oppgaven aa ta igjen for 1,5 uke uten blogginnlegg.

Ingeborg