torsdag 7. januar 2010

28. desember: Breath of Life

Dette var dagen med flest kilometer (20) og vi var oppe tidlig for aa rekke aa biologinerde paa veien og komme fram foer det ble moerkt. Det var ogsaa saa trangt paa hytta at det var greit aa komme seg ut foer barnefamiliene vaaknet til live. Vaeret saa utrygt ut, men skulle vise seg aa bli fantastisk. Foerste etappe fram til Lewis Hut var ned, ned, ned hoeydemetermessig (600 hoeydemeter paa 10 km). Slikt faar selv unge og spreke jenter som oss til aa faa vondt I knaerne.

Men regnet dagen foer hadde ikke bare vaert dumt, for naa var det mye rart som var ute og kroeyp I skogen. Det beste var nok Powelliphanta, en snegle som er endemisk til denne nasjonalparken (dvs finnes bare her I hele verden) og vi saa en enormt diger en, like stor skall som en haandbak.

Vi spiste loensj I solskinnet ved Lewis Hut og feilet da vi proevde aa beskytte maten til en hyggelig australier fra Perth sin mat mot wekaene. De stakk fornoeyd av med tomaten hans. Del to av dagen gikk I tropisk regnskog og vi vasset nesten gjennom gjoerma til slutt. Vi saa et tre saa digert at det er vanskelig aa beskrive og fikk ved hjelp av den store glade familien med gjoeglerpappaen sett flere fugler paa veien. Med blaa himmel, sol, passe varmt, tett vakker skog og nydelig fuglesang ble dette den beste dagen paa turen.

Da vi kom fram til hytta ble vi spist opp av sandfluer, men Marit og Maja trosset dem og badet I havet/ elvemunningen allikvel. Ingeborg ble til og med kjent med den yngste gutten I familien med alle barna og han ga uvurderlig innsikt I sjokoladeproduksjonen I landet. En annen liten gutt ble utsatt for gjoeglerfaren da han lurte paa hvor lysbryteren var (det var ikke elektrisitet I hyttene) til alles store fornoeyelse. Vi satt tvekroket og graat av latter til tider. En herlig slutt paa dagen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar