8-11. januar: Paa boeljan blaa

De siste dagene paa Heron Island har vaert fantastiske! Selv om de for meg startet noe uheldig ettersom alle mine ervervede erfaringer med sjoefart sviktet meg. For aa utdype, jeg tok ikke hintet, som Ingeborg formulerte det, og lot vaere aa ta sjoesjuketabletten. Siden jeg aldri har vaert sjoesjuk foer og alltid elsket roeff sjoe og ville berg-og-dal-baner hadde jeg ingen grunn til aa tro at jeg skulle bli sjoesjuk denne gangen. Men det ble jeg. En gang maa vaere den foerste, og dette var ogsaa foerste gang i katamaran i store boelger, men det kan jo vaere et sammentreff....

Heldigvis var formen raskt paa plass igjen, og etter en rekke formaninger om oppfoersel og vannforbruk ble dagen tilbrakt i sus og dus, og et kjaert groennsaksrikt, varmt maaltid. Kvart paa ett om natta moette vi opp paa stranda og ble guidet rundt for aa se skilpadder og deres spor. Noen var saa heldige aa faa se to egglegginger, men jeg fikk kun sett den siste. Men der skjedde alt; skilpadden var ikke registrert tidligere, hadde diverse skader paa flere loffer, og hadde valgt en plass for redet under tidevannsbeltet. Saa vi var pent noedt til aa flytte alle 105 eggene til et annet rede lenger inn og opp paa stranda. Skikkelig god biologimorro, kom ikke i seng foer kvart over fem.

Frokosten kl 7 dagen derpaa ble en rask affaere, men til morning tea var jeg paa farten igjen.Jeg slo meg sammen med de andre paa stranda, badet, solte meg, og snorklet. Masse fint aa se i vannet, men artigst var det aa snorkle med hai. Tror ikke den hadde saa veldig mye i mot det, men jeg holdt likevel aerboedig avstand. Med toerkle over min flassende skulder, og faktor 70 og 30 + kom jeg fra sola uten forbrenninger, men med et par fregner til. Denne kvelden fikk vi vaere med paa reirutgraving, for aa analysere hvor mange egg som hadde klekket, og fikk ogsaa sjansen til aa redde en ti-tolv innestengte skilpaddeunger (som nok endte som maakemat alle sammen). Som seg hoer og boer paa en loerdagskveld ble det et par enheter ved fellesarealet i felleskap, men sengas lokking ble for fristende ganske tidlig paa kvelden.

Soendagen ble tilbrakt paa omtrentlig samme maate som loerdagen, bading, sol og snorkling, samt en runde i reef walken. Denne var dessverre vanskeligere aa finne og vade gjennom en foerst antatt, men er nok fin til rett tid, med de rette instrumenter. Foer middag tok Ida og jeg en snorkletur rundt marinaen, og der saa jeg mange flere fine korallfisk enn tidligere. Ida, stakkar, dykker og var derfor litt blasert og ikke fullt saa imponert som meg. Etter en kjapp dusj og litt oppstasing var det klart for fellesbilde med maskemerket i behold, og soendagsmiddag. Frisk sjoeluft og sol er en fantastisk sovemedisin og det ble nok en tidlig kveld.

I dag skal vi dra fra Heron Island, men etterlater nesten halvparten, som har takket ja til tilbudet om aa bli her en ekstra dag siden vi kom en dag for sent. De faar nok en knalldag til, for vaeret er nydelig, mens vi som drar maa pakke oss sammen, koste oss ut og handle de siste postkortene. Etter baatturen blir jeg plukket opp av utvidet familie og har et par timer med dem foer bussen gaar til Brisbane.

-Kaja